-
1 frisk
frisk [frɪsk](play) gambader;∎ the two kittens frisked about in the garden les deux chatons gambadaient dans le jardin(search) fouiller3 noun(search) fouille f;∎ to give sb a frisk fouiller qn -
2 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
3 δίδωμι
Grammatical information: v.Meaning: `give' (Il.).Other forms: Fut. δώσω ( διδώσω ν 358, ω 314), aor. ἔδωκα, δοῦναι (s. below), pass. δοθῆναι, perf. δέδωκα, δέδομαι. Cypr. opt. δώκοι from δώκω (from the aor.).Dialectal forms: Myc. didosi \/ didonsi\/ `they give', didoto \/ didontoi\/ 3. pl. ind. pass., dose \/dōsei\/ `he will give', jodososi \/jō-dosonsi\/, odoke \/hō-dōke\/, apu-doke \/apu-dōke\/, apedoke \/ap-edōke\/, dedomena \/ dedomena\/ perf. ptc. pass.; apudosi \/ apu-dosis\/, dosomo \/ dosmos\/, dosomijo \/ dosmios\/ `consisting of contributions', dora \/dōra\/ `gifts'; PN teodora \/theodōra\/.Compounds: Often with prefix: ἀνα-, ἀντι-, ἀπο-, δια- etc. As first member δωσι- in Δωσί-θεος etc.; cf. Knecht Τερψίμβροτος 11; s. also below.Derivatives: δώς f. `gift' (Hes. Op. 356 \< δώ-ς or *δώτ-ς, s. below); ( ἀνά-, ἀντί-, ἀπό- etc.) δόσις `gift' (Il.; on the meaning Schwyzer 504 n. 2, Benveniste Noms d'agent 76, Holt Les noms d'action en - σις 75, Rauillard Mélanges Boisacq 2, 219ff.) with δοσίδιον (inscr.) and δόσιμος, often from comp. ἐπι-, ἐν-, παρα-; δῶτις, uncertain; acc. to Fraenkel Nom. ag. 1, 105 twice (!) in the Amphiktyon-law of 380a for λωτις; also δῶττις δώς, φερνή H., prob. wrong; s. Latte; δωτίνη, -ᾱ, `gift, present, rent' (Hom., also Argolis; but cf. Leumann Hom. Wörter 279f.), with δωτινάζω `collect gifts' Hdt. 2, 180); ἀπυ-δοσμός `selling' with ἀπυδόσμιος (Arc.); - δομα in ἀπό-, διά-, πρό-δομα etc.; cf. Wilhelm Glotta 14, 70f.; δῶρον s. v. - ( ἐκ-, ἐπι- etc.) δοτήρ `giver' (Il.), f. δότειρα (Hes.); δώτωρ `id.' (Od.); to δοτήρ: δώτωρ Schwyzer 381 and 530; Benveniste Noms d'agent 46 and 49; δωτήρ `id.' ( θεοὶ δωτῆρες ἐάων θ 325 etc.; s. below); δότης = δοτήρ (LXX); init. only in comp., e.g. προδότης, f. - τις `traitor' (Ion., Att.) with προδοσία `treason' (Ion.-Att.); δώτης (Hes. Op. 355, beside ἀ-δώτης; cf. δώς above and Fraenkel Nom. ag. 1, 118, Frisk Subst. priv. 20), ἐπιδώτης surname of Zeus in Mantinea and other gods (Paus.) with Έπιδώτειον name of a tempel (Epidauros); Δωτώ name of a Nereide (Il., Hes.; s. below). - δοτικός, often with prefix ἐπι-, μετα- etc. (Arist.). - Desiderative deverbat. παρα-, ἐν- etc. δωσείω (Th.), iterative preterite δόσκον (ep.).Etymology: IE root * deh₃-\/ dh₃-. But for the vowel of the reduplicative syllable δί-δω-μι, δί-δω-σι agrees with Skt. dá-dā-ti, Av. da-dāi-ti; i-reduplication in Italic, e. g. Osc. didest `he will give', Vest. di-de-t `dat', perhaps also in Lat. reddō, if \< * re-di-dō. Also the medial aorists ἔ-δο-το, Skt. á-di-ta, Venet. zo-to and the participles (-) δοτός, Lat. dătus agree against Skt. - dāta-, Av. dāta- (but zero grade in Skt. - tta- \< *- dh₃-to-; as simplex Sanskrit has new dattá-). The active aorist ἔ-δω-κ-α (with - κ- after ἔθηκα, ἧκα, s. Schwyzer 741 w. n. 8) from root aorist *ἔ-δω-ν (cf. ἔ-στη-ν), seen in Skt. á-dā-t, Arm. et `he gave' (\< *é-dō-t). - On Cypr. δοϜεναι beside Skt. dāváne `to give' see Benveniste Origines 129 but also Specht Gnomon 14, 34); an element u̯ also in Cypr. opt. δυϜάνοι, Lat. duim `dem', Lith. dovanà `gift' and other forms; (hom. Att. δοῦναι from *δο-έναι). - Of the nouns compare δώτωρ = Skt. dā́tar-, with zero grade Lat. dător; δοτήρ: Skt. dātár- ; δόσις = Lat. dăti-ō; δώς, if \< *δώτ-ς = Lat. dōs, - tis (if IE * dō-t-, not * dō-ti-). First member Δωσι- = Skt. dāti-vāra- `who loves giving, liberal'. - Hitt. dā- `take', cf. Skt. ā-dā- `receive'.Page in Frisk: 1,388-389Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > δίδωμι
-
4 αἴνυμαι
Grammatical information: v.Meaning: `take, seize' (Il.)Other forms: only pres.Dialectal forms: Myc. PN ainumeno.Compounds: ἔξ-αιτος `selected' (Il.)Origin: IE [Indo-European] [10] * h₂ei-Etymology: *αἶτος, which would be the base of αἰτέω, could agree with Av. aēta- m. `punishment' (from `the part that is due'?; cf. αἰτία). To Toch. B ai- `give' (A e-), Hitt. p-ai `give'; Frisk Indogermanica 8ff. Here also Lat. ae-mulus? (Frisk Eranos 41, 53). Skt. inóti? Further there are PN Aetor (Illyrian? Krahe Glotta 23, 112f.) and Aimos (Venet., Krahe ibid.). Cf. αἶσα, αἰτέω, αἰτία, δίαιτα.Page in Frisk: 1,41Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > αἴνυμαι
-
5 подскачам
jump (up and down); jig(на един крак) hop about(за сърце) leap, give a bound, skip a beat(при танц и пр.) cut a caper, jig aboutподскачам на стола си jump/start in o.'s seatподскачамот радост jump for joyтова ме накара да подскоча I nearly jumped out of my skinthat gave me a jump. подскок bound; bounce; leap; gambol* * *подска̀чам,гл. jump (up and down); jig; ( весело) frolic, caper, frisk, gambol; (на един крак) hop about; (за сърце) leap, give a bound, skip a beat; ( при танц и пр.) cut a caper, jig about; ( лудувам) caper, romp, frisk about, frolic, curvet; \подскачам от радост romp; това ме накара да подскоча I nearly jumped out of my skin.* * *1. (за сърце) leap, give a bound, skip a beat 2. (на един крак) hop about 3. (при танц и пр.) cut a caper, jig about 4. jump (up and down);jig 5. that gave me a jump. подскок bound;bounce;leap; gambol 6. ПОДСКАЧАМ на стола си jump/start in o.'s seat 7. ПОДСКАЧАМот радост jump for joy 8. това ме накара да подскоча I nearly jumped out of my skin -
6 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
7 fit
I 1. fit adjective1) (in good health: I am feeling very fit.) i fin form, sprek, sunn og frisk2) (suitable; correct for a particular purpose or person: a dinner fit for a king.) passende, egnet, skikket2. noun(the right size or shape for a particular person, purpose etc: Your dress is a very good fit.) riktig størrelse og passform3. verbpast tense, past participle fitted -)1) (to be the right size or shape (for someone or something): The coat fits (you) very well.) passe, sitte godt2) (to be suitable for: Her speech fitted the occasion.) passe til3) (to put (something) in position: You must fit a new lock on the door.) tilpasse, legge, felle inn4) (to supply with; to equip with: She fitted the cupboard with shelves.) utstyre, forsyne•- fitness- fitter
- fitting 4. noun1) (something, eg a piece of furniture, which is fixed, especially in a house etc: kitchen fittings.) (fastmontert) tilbehør, beslag2) (the trying-on of a dress etc and altering to make it fit: I am having a fitting for my wedding-dress tomorrow.) prøve, tilpasning•- fit in- fit out
- see/think fit II fit noun1) (a sudden attack of illness, especially epilepsy: She suffers from fits.) anfall2) (something which happens as suddenly as this: a fit of laughter/coughing.) anfall, plutselig innfall•anfall--------høvelig--------passendeIsubst. \/fɪt\/1) ( medisin) anfall, tilfelle (epileptisk anfall e.l.)2) ( hverdagslig) utbrudd, anfallraserianfall\/raseriutbruddlatteranfall\/latterutbrudd3) nykke, innfall4) passformdisse klærne har bra passform \/ disse klærne sitter brasitte godt \/ være trang5) pasning, tilpasning6) ( gammeldags) sang (del av dikt)7) ( maskinfag) passingby fits and starts rykkvis, uregelmessig, i rykk og nappdrunken fit sterk beruselsei fylla\/i beruselsefainting fit besvimelsesanfallfall down in a fit falle om i krampefit of apoplexy slag, slaganfallgive somebody fits slå noen sønder og sammenhave a fit bli fra segin fits ( hverdagslig) med ukontrollert lattermake a tight fit slutte tett (inntil)throw a fit få et anfall, få en raptusII1) ( om klær) passe, sitte• how does it fit me?2) passe, passe til, passe i3) gjøre passende, gjøre skikket, forberede, kvalifisere4) tilpasse, avpasse, svare til5) sette sammen, montere, sette inn, sette opp6) prøve7) utstyre, utruste8) finne plass til, finne rom for9) tilsvare, være i harmoni medfit for ta mål avfit in arrangere, få til passe til, passe inn, passe inn ifit into passe i, passe inn ifit in with stemme overens med, harmonere med, passe sammen medfit out utstyre, utruste, skaffe innrede, møblerefit the bill passe, være egnet fylle behovetfit to tilpasse etterfit to perfection sitte perfektfit up innrede, møblereutruste, utstyre, skaffe sette sammen, monterefabrikkere en falsk anklage motIIIadj.1) passende, skikket2) verd, som fortjener, kvalifisert3) ferdig, klar, nær ved (hverdagslig)4) i god form, pigg, friskbe fit for passe for, duge tilfit for fight klar til strid uten større skaderfit for service våpenførfit for work arbeidsførfit to be tied rasendefit to eat spiseligfit to live in beboeligkeep fit holde seg i formsurvival of the fittest de sterkeste\/best skikkede overleverthink\/see fit to anse\/finne passende å -
8 махам
махна 1. wave(с криле) flap(опашка) wag(размахвам) flourish, brandish(с ръка-за да повикам) beckon, ( правя знак да се отдалечи) wave away, ( да се върне) wave back, ( да върви напред) wave onwardмахам с кърпичка wave o.'s handkerchiefмахам с ръка за сбогом wave goodbyeмахам с ръка на нещо (не одобрявам) wave away (a proposal etc.), ( отказвам се) throw in o.'s hand, give up s.th. as lost/hopelessтой махна да ме удари he aimed a blow at me2. (премествам, отстранявам) take away/down/out, put away, put out of sight, remove(бързо) whip offпеч. kill(свалям дреха) take off, remove(обувки, ръкавици) take/pull off, remove(служител) dismiss, разг. sack, fireмахам погледа си remove o.'s eyes/glanceмахам нещо от главата си прен. get s.th. off o.'s hands3. (напускам) give upкога ще махнеш тютюна? when are you going to give up smoking?махни го (не се занимавай с това) don't bother about itмахам се4. (отмествам се) move away/aside, step aside(избягвам) get away/off, clear offмахай се (оттук) clear/get out (of here), out you go, be off, chase yourself, hop it, off with you, make yourself scarce5. (за петно, за нещо залепено) come off(за облаци) disperse, disappearда ми се махне от главата to get rid of it/him/her* * *ма̀хам,и ма̀хвам, ма̀хна гл.1. wave; (с криле) flap; ( опашка) wag; ( размахвам) flourish, brandish; (с ръка за да повикам) beckon, ( правя знак да се отдалечи) wave away, (да се върне) wave back; \махам с кърпичка wave o.’s handkerchief; \махам с ръка за сбогом wave good-bye; \махам с ръка на нещо (не одобрявам) wave away (a proposal etc.), ( отказвам се) give up s.th. as lost/hopeless; той махна да ме удари he aimed a blow at me;2. ( премествам, отстранявам) take away/down/out, put away, put out of sight, remove; ( бързо) whip off; ( свалям дреха) take off, remove; ( обувки, ръкавици) take/pull off, remove; ( служител) dismiss, разг. sack, fire; \махам нещо от главата си прен. get s.th. off o.’s hands;\махам се 1. ( отмествам се) move away/aside, step aside; ( избягвам) get away/off, clear off; да се махаме let’s get out of here, let’s take ourselves off; махай се ( оттук) clear/get out (of here), out you go, come out of that, be off, hop it, off with you, make yourself scarce; амер., разг. go fly a kite;2. (за петно, за нещо залепено) come off; (за облаци) disperse; disappear; • да ми се маха от главата to get rid of it/him/her; да ми се махаш от очите! out of my sight!* * *flap (с криле); flirt; frisk; pick; remove: махам o.'s eyes - махам поглед; swing; switch; unstop (пломба на зъб); wag; waggle (разг.); wave - махам o.'s handkerchief - махам с кърпичка* * *1. (бързо) whip off 2. (за облаци) disperse, disappear 3. (за петно, за нещо залепено) come off 4. (избягвам) get away/off, clear off 5. (напускам) give up 6. (обувки, ръкавици) take/pull off, remove 7. (опашка) wag 8. (отмествам се) move away/aside, step aside 9. (премествам, отстранявам) take away/down/out, put away, put out of sight, remove 10. (размахвам) flourish, brandish 11. (с криле) flap 12. (с ръка - за да повикам) beckon, (правя знак да се отдалечи) wave away, (да се върне) wave back, (да върви напред) wave onward 13. (свалям дреха) take off, remove 14. (служител) dismiss, разг. sack, fire 15. МАХАМ нещо от главата си прен. get s.th. off o.'s hands 16. МАХАМ погледа си remove o.'s eyes/glance 17. МАХАМ с кърпичка wave o.'s handkerchief 18. МАХАМ с ръка за сбогом wave goodbye 19. МАХАМ с ръка на нещо (не одобрявам) wave away (a proposal etc.), (отказвам се) throw in o.'s hand, give up s.th. as lost/hopeless 20. МАХАМ се 21. да ce МАХАМЕ let's get out of here, let's take ourselves off 22. да ми се махне от главата to get rid of it/him/her 23. кога ще махнеш тютюна? when are you going to give up smoking? 24. махай се (оттук) clear/get out (of here), out you go, be off, chase yourself, hop it, off with you, make yourself scarce 25. махна wave 26. махни го (не се занимавай с това) don't bother about it 27. печ. kill 28. той махна да ме удари he aimed a blow at me -
9 совокупляться с женщиной
Taboo: block somebody, bottle somebody, bunk up with somebody, catch somebody under the pinny, close with somebody, cover (букв. "покрывать"; обыч. употребляется по отношению к животным), cross, do a shoot up the straight, do somebody, flutter a judy, frisk somebody, get in a woman's beef, get stuck into somebody, get through (первоначальное значение - лишать девственности), git some boody, give her one, give somebody a past, give somebody a shove, give somebody some head, go through a woman (like a dose of salts), hang out of somebody, have a banana with somebody, have a bit of bum, have a hundred up, have fifty up, horse somebody, impale somebody, jolt, lay a leg on, lay off with somebody, lead the llama to the lift shaft, make somebody, make somebody grunt, man, muddle, muzzard, niggle, nip, occupy somebody, pin somebody, pizzle, play pully-handy, pole somebody, pop it in somebody's box, prang, pump, put the blocks to somebody, rake out, rifle, roger, root, rumbusticate, rummage somebody, scale, score, shaft somebody, shag, shoot between wind and water (wind и water намекают на заднепроходное отверстие и мочеиспускательный канал, между которыми находится вход во влагалище), shoot in the tail, sink the soldier, skin the live rabbit, slip (one's) knob in, slip (one's) nob in, slip inside somebody, slip it about somebody, slip somebody a length, spit, strop (one's) beak, thread somebody, thump, tip the long'un, turn a woman up, up somebody, whitewashУниверсальный русско-английский словарь > совокупляться с женщиной
-
10 luft
sg - luftenво́здух мi fri luft — на све́жем во́здухе
* * *air, atmosphere, wind* * *(en) air;( luftart) gas;( tarmluft) wind;[ hun var luft for ham] he looked straight through her, he cut her (dead);[ i fri luft] in the open (air);[ trække frisk luft] get some fresh air, have a breath of fresh air;[ få luft] breathe;[få (el. give) luft for](fig) give vent to;[ give sine følelser luft] give vent to one's feelings;[ gå i luften](flyv.) take off;[ hænge frit i luften] be suspended in mid-air;[ ordene blev ligesom hængende i luften] it was as though the words, once spoken, refused to go away;[ det ligger i luften] it is in the air;[ de ønskede at lægge luft mellem sig og præsidenten] they wanted to put themselves at a distance from the President (el. put some distance between themselves and the President); -
11 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
12 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale -
13 spanking
julingIsubst. \/ˈspæŋkɪŋ\/bank, juling, smekka good spanking en real omgang julinggive someone a spanking gi noen bank, gi noen ris, gi noen juling, gi noen en smekkIIadj. \/ˈspæŋkɪŋ\/1) rask, hurtig2) ( om vind) feiende, frisk3) ( hverdagslig) veldig, imponerende, flott, smart, voldsomtat a spanking pace i rasende farthave a spanking time ha det kjempegøyspanking breeze ( om vind) frisk brisspanking trot raskt travIIIadv. \/ˈspæŋkɪŋ\/( hverdagslig) veldigspanking clean skinnende renspanking fine kjempefinspanking new splitter ny -
14 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
15 подскоча
вж. подскачам* * *подско̀ча,подска̀чам гл. jump (up and down); jig; ( весело) frolic, caper, frisk, gambol; (на един крак) hop about; (за сърце) leap, give a bound, skip a beat; ( при танц и пр.) cut a caper, jig about; ( лудувам) caper, romp, frisk about, frolic, curvet; \подскоча от радост romp; това ме накара да подскоча I nearly jumped out of my skin.* * *вж. подскачам -
16 ἀφάρκη
Grammatical information: f.Meaning: name of an evergreen tree, `Arbutus hybrida' (Thphr.).Origin: PG [a word of Pre-Greek origin]Etymology: Improbable theory by Strömberg Wortstudien 27ff. (to ἄρκυς with ἀπο-), s. Frisk. Unclear ἀφαρκίδευτον ἀγρευτόν, ἀθυσίαστον H. s. Chantr. Fur. 175 refers to Schwyzer 530, who compares Thess. Φαρκαδών, which would give a prothetic vowel; a substr. word is anyhow probable.Page in Frisk: 1,194Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > ἀφάρκη
-
17 βδελυρός
Grammatical information: adj.Meaning: `disgusting, loathsome' (Ar.)Derivatives: βδελύσσομαι (- ττ-), fut. βδελύξομαι `feel a loathing' (Hp.), act. - ύσσω, - ύττω (LXX) with βδελυγμία (Cratin.) etc. Vb. adj. βδελυκτός ( βδελύκτροπος from *βδελυκτο-τροπος A.). PN Βδελυ-κλέων (Ar.). βδελυχρός (Epich.)Origin: PG [a word of Pre-Greek origin]Etymology: βδελυρός is mostly explained as formed from βδέ-ω with a λυ-suffix (as in θῆ-λυ-ς), but this is hardly possible. A verb in - εω does not give a stem in -ε to which suffixes can be added. Then, a suffix - λυ- probably does not exist: θῆλυς seems rather built on an λ-stem (DELG, Frisk); and - λυ- was certainly no longer productive (Chantr. Form. 121). Here an λ-suffix was seen in βδέλλων τρέμων η βδέων, βδέλεσθαι κοιλιολυτεῖν H. (forms which are doubted) and in βδόλος `stench' (Com. Adesp. 781; cf. γαλεόβδολον, s. γαλέη). But these form are as difficult: there was no stem βδε- to which a suffix could be added. Also, it seems not clear from the meaning that βδελυρός was derived from βδέω (in H. forms are often explained with μισέω): that later the verb influenced by the meaning is easy to understand. Therefore the word cannot be explained as a Greek formation. It then seems probable to analyse βδελ-υρ-, both components of which are prob. Pre-Greek: βδ- and the suffix - υρ- (s. Beekes, Pre-Greek).Page in Frisk: 1,229-230Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > βδελυρός
-
18 διερός
Meaning: in Hom. qualification of ἀνήρ (ζ 201 ἀνηρ διερὸς βροτός), of πούς (ι 43); in Diog. Laert. (AP 7, 123) adj. of φλόξ. In Anaxag. 4, 12 the opposite of ξηρός, `humid' (A.).Origin: XX [etym. unknown]Etymology: The meaning was in antiquity already unknown, as appears from the attempts in H.: διερός λαμπρός, ζῶν, περιφανής. Connection with δίεμαι is no solution (as * dih₁- does not give διε-). - Acc. to Schulze (s. Bechtel Lex. s. v.) in ζ 201 = *δϜιερός `to be feared', of δείδω (s. v.); semantically not convincing. One also connects (Frisk) μιαινω; not very convincing (not from an r\/n-stem). One has also split the words.Page in Frisk: 1,390Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > διερός
-
19 δοῦλος
Grammatical information: m.Meaning: `slave, servant', also as adj. with the comp. δουλότερος (Hdt.); δούλη f. `slave-woman, maid' (Il.); on the extension E. Kretschmer Glotta 18, 74f.Other forms: δῶλος Cret.;Compounds: many subst. and adj. compp.Derivatives: δουλίς f. (Hyp.; cf. Schwyzer 127 and 465) with δουλίδιον (H.), δουλάριον (Ar.). - δουλοσύνη `servanthood' (Ion., Od.; vgl. Porzig Satzinhalte 226) with δουλόσυνος (E. Hek. 448 [lyr.]); s. Frisk Eranos 43, 220. - δούλιος, - ειος `slavish, of a servant' (Hom.), δούλεος `id.' (A. R.), δουλικός `id.' (Att. etc.), δουλικά ( σώματα) n. pl. `slaves' (Peripl. M. Rubr., Pap.). - Denomin. δουλεύω `be slave, serve' (Ion.-Att.) with δουλεία, ion. - ηΐη `servanthood', δούλευμα `id.' (trag.; s. Chantr. Form. 186), δουλεύτρια `female servant' (Eust.); δουλόομαι, - όω `be made servant' (Ion.-Att.) with δούλωσις (Th.) and δουλωτικός (Plu.).Origin: PG [a word of Pre-Greek origin]Etymology: The forms point to *δόελος, prob. from *δοhελος. One adduces: δοῦλος ἡ οἰκία, η την ἐπὶ τὸ αὑτὸ συνέλευσιν τῶν γυναικῶν H. (unclear δωλοδομεῖς οἰκογενεῖς; wrong Schulze Q. 95 A. 3); the word has been changed in δοῦμος (Latte after Wackernagel; aigainst the word order), but there is no conclusion. The word is in any case a loan, acc. to Lambertz Glotta 6, 1ff. from Carian or Lydian (thus Benveniste Rev. d. ét. lat. 10, 438f.); Risch, Kratylos 29 (1984) 96f. remarks that then the word would have appeared much later (than Myc), but it could as well be Pre-Greek. Neumann (FS Risch)1986, 489-496) started from *dm̥-sel-o- \> * doh-elo-, with sel- the root of ἑλεῖν. But `home-taken' does not give the right meaning (while Fr. domestique is perfect), and for o \< *m̥ in Attica etc. he gives only ὄπατρος as example.Page in Frisk: 1,412Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > δοῦλος
-
20 καπνός
Grammatical information: m.Meaning: `smoke, steam' (Il.).Dialectal forms: Myc. ka-pi-ni-ja.Compounds: Compp., e. g. καπνο-δόκη ` flue (of a chimney' (IA.), δύσ-καπνος ` with an unpleasant smoke' (A., Thphr.).Derivatives: Subst. 1. κάπνη (Com.), short form of καπνοδόκη; also = καπνιαῖος λίθος ( PHolm.; s. below); 2. καπνία for κάπνη (Moer. 292, Gloss.; cf. Scheller Oxytonierung 56); 3. καπνίας m. name a) of a wine, that got a special taste from smoke (Com.), b) a kind of jasper, = καπνίτης, from the colour (Dsc., Plin.), c) of the poet Ekphantides (Ar. V. 151; ` διὰ τὸ μηδεν λαμπρὸν γράφειν' H.). 4. καπνίτης m. name of a stone, from the colour (Alex. Trall.; Redard Les noms grecs en - της 55), καπνῖτις f. plant name, `fumitory, Fumaria officinalis', from the smoke-coloured leaves (Ps.-Dsc.), also called κάπνιος and καπνός (Strömberg Pflanzennamen 27, Redard 72). - Adject. 5. κάπνε(ι)ος (sc. ἄμπελος) f. `vine with smoke-coloured grapes' (Arist., Thphr., pap.); 6. καπνώδης `smokey, smoke-coloured' (Arist., Thphr., Plb.); 7. καπνηλός ` smoke-like' (Nic. Th. 54); 8. καπνιαῖος λίθος ` smoke-coloured quarz' ( PHolm.). - Denomin. verbs. 1. καπνίζω, aor. καπνίσ(σ)αι, also with prefix, ἀπο-, περι-, ὑπο-, `smoke, make smoke, be smoke-coloured' (Il.) with κάπνισις `exposure to smoke' (Arist.), κάπνισμα ` incense' (AP), καπνιστήριον `steam-bath?' (Priene); 2. καπνόομαι `vanish into smoke' (Pi., E.); 3. καπνιάω `smoke a bee-hive' (A. R. 2, 131), after θυμιάω; 4. καπνείω `let vanish into smoke, burn' (Nic. Th. 36). - Beside καπνός there is an aorist ἀπὸ ( δε ψυχην) ἐκάπυσσεν `breathe forth' (Χ 467; κάπυσσεν Q. S. 6, 523), with the present καπύσσων ἐκπνέων H.; the supposed basis seems preserved in κάπυς πνεῦμα H. (also κάπος ψυχή, πνεῦμα). Uncertain is the gloss, given in the wrong place, καπυκτά πνέοντα H.; connected with καπύσσων?, cf ἀλύω (s.v.) with ἀλύσσω s. The stem with υ- also in καπυρός `dry etc.', s. v.; uncertain is κέκηφε τέθνηκε H., κεκαφηότα (Hom.), s. v.Origin: PG [a word of Pre-Greek origin]Etymology: An original *κϜαπ-νός (see Schwyzer 302; and s. below), but note that Myc. does not have a w, agrees with Lith. kvãpas `breath, smell'; beside it with ē-vowel kvėpiù,kvẽpti `gasp, breathe', Latv. kvêpstu, kvêpt `smoke, smell'; καπνός a. cogn. then seem to go back on IE. ku̯ep-. An old question is whether Lat. vapor `vapour, smoke' with v- for expected qu- is cognate. On the other hand Russ. kópotь `fine soot, dust' etc. presents a u̯-less form, which cannot be explained from Slavic. Finally Germ., e. g. Goth. af- ƕapjan `suffocate, extinguish', af- ƕapnan `extinguish' show a root-final p for f (b). "Man hat somit in den verschiedenen Sprachen mit zahlreichen, nicht unerwarteten Entgleisungen zu rechnen. (Frisk)" - More forms in Pok. 596f.; cf. W.-Hofmann s. vapor, Fraenkel Lit. et. Wb. s. kvẽpti, Vasmer Russ. et. Wb. s. kópotь. S. also Bq. - Schrijver (Laryng. in Latin, 260f.) assumed a laryngeal for Latvian, and posited * kuh₂ep-, a rare type that is perhaps impossible; also it is uncertain that this gave *κϜαπ-. IE origin, then, is improbable. * kap- is unprobelematic for Pre-Greek; an u-stem ( κάπυς) is frequent in Pre-Greek (s. Heubeck, Praegraeca 31-39), as is a suffix n- after consonant (Beekes, Pre-Greek, Suffixes). The Baltic (and Slavic) forms, and Lat. vapor are unclear, and may come form a substr. language. (I do not assume * kʷap-, as this would give *κ(ϝ)οπ-, cf. ἄλοξ, καλαῦροψ.)Page in Frisk: 1,781-782Greek-English etymological dictionary (Ελληνικά-Αγγλικά ετυμολογική λεξικό) > καπνός
См. также в других словарях:
Frisk Tigers — GET liga Team team name = Frisk Tigers bg color = green text color = red logo league = GET ligaen founded = February 5 1922 history = IF Frisk 1922 1992 Asker Hockey 1992 1994 IF Frisk Asker 1994 present arena = Askerhallen city = Asker, Norway… … Wikipedia
ai-3, (*hei-, heiu̯ā) — ai 3, (*hei , heiu̯ā) English meaning: to give Deutsche Übersetzung: “geben, zuteilen”, about mediales ‘sich geben lassen” dann also “nehmen” Note: From the reduced Root ghabh : “to grab, take”, derived Root ap 1 (exact ǝp ) : ēp … Proto-Indo-European etymological dictionary
José Mourinho — This article is about the Portuguese football coach. For other people named Mourinho, see Mourinho (name). José Mourinho … Wikipedia
Terry v. Ohio — SCOTUSCase Litigants=Terry v. Ohio ArgueDate=December 12 ArgueYear=1967 DecideDate=June 10 DecideYear=1968 FullName=John W. Terry v. State of Ohio USVol=392 USPage=1 Citation=88 S. Ct. 1868; 20 L. Ed. 2d 889; 1968 U.S. LEXIS 1345; 44 Ohio Op. 2d… … Wikipedia
Amazons — For other uses, see Amazon (disambiguation). Amazon preparing for a battle (Queen Antiop or Armed Venus), by Pierre Eugène Emile Hébert 1860 (National Gallery of Art, Washington … Wikipedia
skip — I (New American Roget s College Thesaurus) v. caper, spring, leap, hop, trip, frisk, gambol, frolic; omit, pass over, stay away; ricochet; slang, decamp, play truant. See neglect, absence. II (Roget s IV) v. Syn. jump, caper, gambol, leap, bound … English dictionary for students
Fourth Amendment to the United States Constitution — US Constitution article seriesThe Fourth Amendment (Amendment IV) to the United States Constitution is a part of the Bill of Rights. The Fourth Amendment guards against unreasonable searches and seizures, and was designed as a response to the… … Wikipedia
New York Civil Liberties Union — The New York Civil Liberties Union (NYCLU) is an civil rights organization in the United States. Founded in 1951 as the New York affiliate of the American Civil Liberties Union, it is a not for profit, nonpartisan organization with nearly 50,000… … Wikipedia
Stop and Identify statutes — “Stop and identify” statutes are laws in the United States that require persons detained under certain circumstances to identify themselves to a police officer. [Although “police officer” is used throughout this article, most “stop and identify”… … Wikipedia
Cheerfulness — (Roget s Thesaurus) < N PARAG:Cheerfulness >N GRP: N 1 Sgm: N 1 cheerfulness cheerfulness &c. >Adj. Sgm: N 1 geniality geniality gayety l allegro cheer good humor spirits Sgm: N 1 high spirits high spirits animal spirits … English dictionary for students
NYPD Blue (season 10) — NYPD Blue Season 10 Country of origin United States No. of episodes 22 Broadcast Original channel ABC … Wikipedia